MENU
Stamming og løpsk tale er taleflytvansker og gir vansker med flyt i talen. Kommunikasjon med andre kan derfor være svært utfordrende.
Stamming kan for eksempel være:
Det antas at stamming er nevrologisk betinget, selv om det ikke finnes en bestemt årsak til at stamming oppstår eller utvikles. Vi vet imidlertid at det kan være arvelig. Stamming kan ikke oppstå fordi barnet er blitt kilt, skremt, eller blitt utsatt for et traume eller er mer nervøs og redd enn andre barn.
Stamming begynner som regel i alderen 2 til 5 år, og det forekommer oftere hos gutter enn hos jenter. Det er ganske vanlig at det oppstår talebrudd eller gjentakelser i denne alderen. Dette behøver ikke å være stamming, men vanlige talebrudd som alle barn har, såkalt «stotring». Det er veldig ulikt fra person til person hvordan stammingen arter seg eller hvordan den oppleves for den enkelte. Negative følelser rundt egen stamming er svært vanlig. Stammingen kan også være en grunn til at man prøver å unngå stammingen eller legger seg til ekstra strategier eller bevegelser for å få ut ordene (såkalt sekundærstamming).
Løpsk tale er en taleflyt- og rytmeforstyrrelse, som en antar er nevrologisk betinget. Også løpsk tale er arvelig. Løpsk tale påvirker personens evne til å kommunisere på en klar og tydelig måte på eget morsmål. Personen kan oppleves som en som snakker for fort, mumler og er ofte svært vanskelig å forstå. I motsetning til stamming er mange med løpsk tale ikke bevisst taleflytvanskene sine når de oppstår. Derfor er det ikke uvanlig at løpsk tale først blir diagnostisert i voksen alder.
Noen av kjennetegnene ved løpsk tale kan for eksempel være:
Det er svært viktig med riktig hjelp til rett tid ved taleflytvansker. Ta kontakt med en logoped MNLF for logopedisk oppfølging. Arbeidet består av bevisstgjøring rundt egen stamming, veiledning til foreldre og direkte arbeid med barnet.
Les mer om taleflytvansker på Statped sine hjemmesider.
(Kilde: Noe av informasjonen er hentet fra Statped)
